Forsiden   Artsoversikt   Linker   Om Fiskipedia   Søk

     
   Brasme  


Latinsk navn

Abramis brama (Linnaeus, 1758)


 Foto: Rudolf Svensen


 7 kilos brasme fra Steinsfjorden
 Foto: Henning Pavels


  Foto: Åhlander, E/CC-BY


Engelsk
Tysk
Svensk
Dansk

Bream
Brachse
Braxen
Brasen


Kjennetegn

Finnestråler i ryggfinne: 3 piggstråler, 9-10 mykstråler
Finnestråler i gattfinne: 3 piggstråler, 23-30 mykstråler
Finnestråler i brystfinne: 1 piggstråle, 15-17 mykstråler
Finnestråler i bukfinne: 2 piggstråler, 8-9 mykstråler
Finnestråler i halefinne: 19 mykstråler
Svelgtenner sitter i en rekke: 5/5
Sidelinjeskjell: 50-58
Sidelinjeskjell mellom ryggfinne og sidelinje: 10-15
Sidelinjeskjell mellom gattfinne og sidelinje: 6-8
Ryggvirvler: 43-45 
Gjellestaver: 21-23

Med sin høye sammentrykte kropp kan brasme kun forveksles med flire. Øynene hos brasme er vesentlig mindre enn hos flire og diameteren på øye er mindre enn avstanden fra øye til snute. Brasme har mørke finner, nesten svarte, mens flira har mer gjennomsiktige med rødlig skjær. Kroppsfargen hos brasme er sølvfarget på yngre individer, mens eldre brasmer har bronsje- til brun farge.


Biologi

Brasme er en typisk lavlandsart som trives best i grunne innsjøer og elver med mye vegetasjon. Den trives best i innsjøer med mudderbunn, men kan påtreffes i alle typer innsjøer. Brasme har den egenskapen at den kan skyte fram munnen, dette bruker den når den leter etter mat i bunnsegmentet på kvelden og natta. Da skyter den munnen ut og suger opp mudder, for så å sile ut maten av dette. Brasmen er ikke kresen i matveien og spiser det meste den kommer over, alle typer bunndyr, rogn og småfisk står høyt på menyen. Gytingen foregår tidlig på våren, ofte ved at store stimer med brasme trekker opp i elvene, dette skjer gjerne samtidig som isen trekker seg vekk fra elvene. Selve gytingen foregår i mai-juni på meget grunt vann. Hannen har da fått sine karakteristiske gytevorter på hode og forkroppen. Hunnen gyter mellom 90 000 til 300 000 egg som måler 1,6 til 1,8 mm. Disse fester seg til vannplanter og klekkes etter 8-12 døgn. 

Brasmen kan bli opptil 9 kilo i Europa, mens det største kjente eksemplaret fra Norge ble fanget i Steinsfjorden og veide 7 kilo. Arten kan bli 82 cm lang og oppnå en alder av 23 år.


Utnyttelse

Brasme blir lite brukt som mat her i Norge, men i Øst-Europa og Sovjetunionen er den å regne som en utmerket matfisk. Verdensfangst var i 1979 på nesten 45 000 tonn.


Sportsfiske

Brasme er en utmerket sportsfisk, som helst fiskes på bunn med mark.

Det største sportsfiskede eksemplaret fra Norge er på 5060 gram og er tatt i Steinsfjorden.


 Utbredelse

Utbredt over det meste av Europa, bortsett fra Island, Irland og Nord-Skandinavia. I Norge er brasme kun utbredt på Østlandet fra Mjøsa i nord til Larvik og Halden i sør.


 Vite mer?

Synonymnavn


 Systematikk

Brasme tilhører familien Cyprinidae, som er representert med 17 arter i Norge. Brasme er den eneste arten i slekten Abramis.

Rike Animalia – dyreriket
 Rekke Chordata – ryggstrengdyr
  Underrekke Vertebrata – virveldyr
   Overklasse Osteichtyes – beinfisker
    Klasse Actinopterygii – strålefinnete fisk
     Underklasse Neopterygii       
      Infraklasse Teleostei – ekte beinfisk                        
       Overorden Ostariophysi - karpe- og mallefisker                 
        Orden Cypriniformes  - karpefisker
         Familie Cyprinidae - karpefamilien
          Slekt
Abramis Cuvier, 1816
           Art Abramis brama (Linnaeus, 1758) - brasme