 |
||
| Isgalt | ||
|
Macrourus berglax Lacepede, 1801 |
|
|
Rough-headed
grenadier Rauhköpfiger Grenadierfisch Långstjärt Nordlig skolæst |
|
|
Finnestråler i 1. ryggfinne: 11-131 Isgalten har spiss snute og et relativt stort knudrete hode med skjeggtråd på underkjeven. Første finnestråle i første ryggfinne er sagtakket. Under øyet har den en kjøl som går på skrå fra snutespissen og bak til gjellelokket. Øyediameteren er omtrent like stor som avstanden fra øyet til snutespissen. Kroppen smalner jevnt av bakover og ender i en spiss hale. Fargen er grå, med mørkere bryst. Munnen kan skytes frem og sitter på undersiden av hodet. Tennene sitter uregelmessig i 3 – 5 rekker i overkjeven og 1 – 2 rekker i underkjeven. Andre ryggfinne er lav og strekker seg bak til halespissen. Gattfinna starter like bak gattet. Denne strekker seg også bak til halespissen, men er noe høyere enn andre ryggfinne. Skjellene er store, med en serratert kjøl på midten. Kjølen under øyet og den spisse snuten skiller arten enkelt fra skolest. En annen, sjeldnere forvekslingsart er spiritist. Første stråle i ryggfinna på denne er glatt, samt at ryggfinna i sin helhet er spissere. Småskjellet skolest har butt snute som skolesten, men har glatt førstestråle i første ryggfinne. Opp til 1100 mm lang2 og 25 år gammel3. |
|
|
Arten lever over bunnen (bentopelagisk) på dybder fra 100 – 1000 meter. Her spiser de fisk og reker, samt andre krepsdyr, slangestjerner og børstemark. Temperaturpreferanse er 1 -4 ˚C, men oppholder seg muligens også i minusvann4. |
|
|
Blir av og til levert sammen med blåkveite, og smaken er utsøkt. Ingen stor kommersiell art (ennå). |
|
|
Ikke mange har fått denne arten, men sportsfikerekorden lyder på 1,45 kg og ble tatt utenfor Andenes i 1999. |
|
|
Utbredt fra Svalbard/Barentshavet og vestover til Færøyene, Island og Sørvest-Grønland. Den finnes også i Vest-Atlanteren, fra Labrador til Georges Bank og Vest-Grønland.
|
|
|
Synonymnavn Kilder |
|
|
Rike Animalia – dyreriket |
|
