![]() |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Ørret | |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Salmo trutta Linnaeus, 1758 |
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Trout Forelle Öring Ørred |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Antall finnestråler i
ryggfinna: 3-4 piggstråler, 10-15 mykstråler Hovedskilletegn for ørret og laks, ikke i prioritert rekkefølge:
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Mange bruker navn som bekkørret, sjøørret eller elveørret. Genetisk sett er disse så godt som identiske, og en kan kalle disse variantene for "økologiske varianter". Det er fordi det er leveområdet som bestemmer hva ørreten blir definert som. I små bekker heter den bekkørret, i innsjøer heter det innsjøørret. På fjellet blir den kalt fjellørret. Noen bruker også begrepet brunørret, ofte er dette for å skille den fra sjøørret. Sjøørret blir brukt om ørreter som potensielt kan vandre ut i sjøen, og all ørret som blir fanget i saltvann blir kalt sjøørret. Dette blir også kalt for anadromt levevis. Anadrom betyr at den gyter i ferskvann (alle ørreter gjør det), men vandrer ut på næringssøk i saltere vann. I mange sjøørretelver finnes anadrom og stasjonær ørret om hverandre, uten noe klart skille. Det er heller ikke så lett å se forskjell på disse, selv om mange hevder det motsatte! Analyser av øresteinene (otolitter) gir et sikrere svar. De ørretene som vandrer ut i sjøen holder seg som regel i nærheten av oppvekstelva. Gytetiden er som regel i oktober-november, men kan variere voldsomt. Som regel foregår gytingen i rennende vann, men innsjøgyting er påvist flere steder3. Hunnen legger seg på siden og bruker sporden til å grave en gytegrop. Substratet består som regel av grus fra ca 0,5-3 cm i diameter, og sørger for beskyttelse og god oksygentilgang. Omtrent 1000-2000 egg per kilo kroppsvekt er vanlig å gyte, og som regel gyter ørreten flere ganger i løpet av livet (i motsetning til laks). Så går det omtrent fire måneder (avhengig av temperatur) før eggene klekkes. Yngelen har med seg en "nistepakke" i form av plommesekk som den fortærer mens den fortsatt er beskyttet nede i grusen. Etter 4-6 uker kommer den opp og går over til fast føde. Ørreten spiser alt - fra store og små krepsdyr til vann- og landinsekter, mark og snegler til fisk og artsfrender. Til og med gnagere har blitt observert i magen. Høyeste registrerte alder er 38 år.4 Utnyttelse: Ørreten har vært viktig for norsk kultur og friluftsliv i mange år, og er det fremdeles. Den kan røkes, graves, saltes, spekes, rakes, kokes, stekes, grilles eller spises rå som sushi, for å nevne noe (husk å fryse fisken før den skal brukes rå, for å drepe eventuelle parasitter). Man finner ørret i butikken, men dette er i all hovedsak stillehavsarten regnbueørret. Av en eller annen grunn kaller oppdrettsnæringen arten for noe annet enn den er! Noe ørret blir oppdrettet i mindre grad, særlig til raking. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Arten finnes naturlig i hele Norge under marin grense, samt i vassdrag den kan vandre opp i. I resten av landet er den utsatt, og den blir fremdeles utsatt i stort antall hvert år på grunn av dårlige gyteforhold etter vassdragsreguleringer, sur nedbør, tynne bestander eller uten grunn i det hele tatt. Det er verdt å nevne at det er strengt forbudt å sette ut ørret (og fisk generelt) uten tillatelse fra Fylkesmannen. Utsatt fisk kan utrydde bestander av andre organismer som for eksempel salamandere, eller føre med seg uønskede sykdommer og parasitter. Det spiller liten rolle om det har vært fisk i vassdraget tidligere. Ellers er ørreten utbredt i Europa og Asia, og er utsatt i Afrika, Amerika og Australia med flere uheldige konsekvenser. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Den mest populære sportsfisken i Norge, både i salt- og ferskvann. Kan fiskes med det meste, av de fleste og de aller fleste steder. Den største sportsfiskefangede ørreten veide 15,3 kilo og ble tatt i Mjøsa i 1981. |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
|
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Synonymnavn Kilder |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
|
Rike Animalia – dyreriket |
||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||