 |
||
| Sterlett | ||
|
Acipenser ruthenus Linnaeus, 1758 |
|
|
Sterlet Sterlett, Kleiner stöhr, Stierl, Störl, Stürl Sterlett Sterlet |
|
|
Finnestråler i ryggfinne:
13 piggstråler, 28 mykstråler Sterlett kan forveksles med stør, men kan skilles fra denne på den lange, smale og spisse snuten som er oppoverbøyd ytterst. Sterlett har også flere og spissere benplater enn stør, samt at den har fire frynsete føletråder. Fargen er beige med lyse, gulaktige sider. Munnen som mangler tenner, sitter på snutens underside og er utskytbar (protraktil). Underleppen har en splitt på midten. Opp til 125 centimeter lang, 16 kilo og 27 år. |
|
|
Sterlett er en typisk varmtvannsfisk, som om vinteren nesten går i dvale
og den inntar da minimalt med føde. Føden består i hovedsak av larver
fra knott, svevemygg og døgnfluer, samt en del snegler mark og andre
bunnlevende dyr.
Kjente hybridiseringer er: Norsk rødliste 2006:
Ikke vurdert |
|
|
I Russland er sterletten ettertraktet for sin ekte kaviar og velsmakende kjøtt. Svømmeblæren brukes for å lage lim. |
|
|
Sterlett er forholdsvis lite kjent som sportsfisk, men i de senere år har den blitt satt ut i en del vann på kontinentet, der den er et ettertraktet bytte for sportsfiskere. Arten er fanget på sportsfiskeredskap i noen dammer i Norge, men sportsfiserekord er ennå ikke innrapportert. |
|
|
Opprinnelig utbredelse er i Russland, Bulgaria, Romania, Ungarn og Jugoslavia, fra Kaspihavet og Svartehavet og nord til Finskebukta og Dvina. I vest går den langt opp i Donau og er påtruffet i Østerrike. Samt Ob og Jenisej. I Europa er den satt ut i en rekke vann og i Øst-Europa er den vidt utbredt mye grunnet oppdrett. I Norge er den påvist i Øystese og flere småvann og dammer på Østlandet.
|
|
|
Synonymnavn Kilder |
|
|
Det finnes 23 arter i størfamilien, hvorav 2 er påvist i Norge. Rike Animalia –
dyreriket |
|
