Slimål og niøyer – ikke fisk!

Slimål og niøyer er utelatt fra Fiskipedia, her er hvorfor.

Systematikk
Rundmunner, eller kjeveløse fisker (Agnatha) er en overklasse som består av klassene niøyer (Cephalaspidomorphi) og slimåler (Myxini), samt den utdødde klassen Pteraspidomorphi. Her følger den systematiske oppdelingen av riket Animalia (dyr): 

Rike Dyr (Animalia)
   Rekke Ryggstrengdyr (Chordata)
      Underrekke Vertebrater (Vertebrata)
         Overklasse Kjeveløse fisker (Agnatha)
         Overklasse Beinfisker (Osteichtyes)
            Klasse Amfibier (Amphibia)
            Klasse Fugler (Aves)
            Klasse Bruskfisk (Chondrichtyes)
            Klasse Pattedyr (Mamalia)
            Klasse Reptiler (Reptilia)        

Som vi ser er det vi kaller ”fisk” et begrep som tradisjonelt sett omfatter overklasse beinfisker, overklasse kjeveløse fisker og klasse bruskfisker. Når en slik gruppe inneholder taksa (systematisk gruppe) med ulike evolusjonært opphav, kalles den para- eller polyfyletisk. Dette er i motsetning til grupper som har felles evolusjonært opphav – såkalte monofyletiske grupper. I systematikken ønsker en alltid å søke slike monofyletiske grupper. Pattedyr er en monofyletisk gruppe, den inneholder felles opphav og alle etterkommerne. Fisk derimot, er ikke monofyletisk, fordi den inneholder overklasse beinfisk, overklasse bruskfisk og klasse kjeveløse fisker. Den inneholder altså grupper på tvers av nivåene i det hierarkiske systemet. Dersom fisk skulle vært en monofyletisk gruppe, måtte vi kalt alle landlevende virveldyr for fisk (se Figur 1).

Figur 1. Eksempel på en parafyletisk gruppe. Den fargelagte delen er det vi kaller fisk (niøyer, haier, strålefinnete fisker og lungefisk) inneholder felles stamfar men ikke alle etterkommerne. Dersom fisk skulle vært en monofyletisk gruppe, måtte den også inneholdt amfibier og resten av landvertebratene.

Kunstig begrep
Vi skjønner at det ikke er formålstjenlig og kalle alle landlevende virveldyr for fisk, derfor har vi gjort det enklere for oss selv sagt at fisk er en gruppe basert på likheter blant de tre medlemmene, beinfisk, bruskfisk og kjeveløse fisker (på tross av at gruppen blir parafyletisk). Da blir begrepet ”fisk” ikke en systematisk korrekt enhet, men kun et språklig hjelpemiddel for å samle organismer som lever i vann, puster med gjeller (mer eller mindre avanserte) og har slimete, skjelldekt hud. Dette er intuitivt, men altså ikke korrekt skal man følge retningslinjene innenfor systematikken.  

Men selv om vi slår oss til ro med at fisk er praktisk, om enn kunstig begrep, er ikke likhetene store nok til å forsvare en samlet gruppering. Forskjellene er rett og slett for store. Det blir som om man skulle kalt fugler og flaggermus ”vingedyr” fordi de har vinger. Det er også forskjeller mellom bein og bruskfisk, og det ville bli like systematisk ukorrekt og samle disse i en gruppe. Likhetene mellom disse to gruppene er likevel så påfallende, og felles avstand til kjeveløse fisker så enorm, at vi mener det er på plass med et skille. Her er en liste over egenskaper som skiller kjeveløse fisker fra resten av virveldyrene: 

* Mangelen på kjever
* Mangel på det sympatiske nervesystem
* Nerver uten myelinskjeder
* Muskelsegmenter som mangler en tydelig spiss i anterior retning
* Én (slimål) eller to (niøyer) bueganger i det indre øret
* Mangler kjevemunnenes dynamiske immunsystem
* Mangler magesekk
* Ingen beindannelse
* Mangler milt
* Mangler indre øyemuskulatur
* Ingen parete finner (kanskje sekundær og dermed avledet)
* Mangler sidelinjeorgan, men har til dels nedsenkete grupper av hårceller på hudoverflaten som tjener samme funksjon.
* Trolig færre klynger med Hox-gener enn kjevemunnene. Antallet er det ikke enighet om enda.
 

Begrepsspørsmål
Vi unngår delvis problemet med å slå sammen beinfisk og bruskfisk til ”fisk” ved at nettopp ”beinfisk” og ”bruskfisk” er innarbeidet som to adskilte grupper i språket vårt. Men selv om det er systematisk ukorrekt fronter vi bruken av ordet fisk om kun bein- og bruskfisk, på bakgrunn av åpenbare likheter, og utelater de kjeveløse fra dette begrepet grunnet de åpenbare forskjellene.  

Det er i overkant ambisiøst å endre folks dagligtale, og at slimål og niøyer blir forbundet med fisk innser vi. Så som andre navn på systematiske grupper, for eksempel reptiler eller amfibier, ikke er monofyletiske grupper og ikke benyttes i systematikken, er slike begrep likevel delvis formåltjenlig i dagligtalen. Målet bør likevel være nærme seg den systematiske tilnærmingen også til daglig, og ett skritt på veien dit kan være nettopp å skille mellom kjeveløse fisker (rundmunner) og ”ekte” fisker. Således er Fiskipedia en oversikt over norske bein- og bruskfisker, snarere enn en oversikt over norske fisker, slik begrepet brukes i dag. Kanskje blir vi på sikt en oversikt over norske fisker, uten å måtte ta med rundmunnene.